{"id":115,"date":"2017-11-13T09:44:31","date_gmt":"2017-11-13T09:44:31","guid":{"rendered":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/?page_id=115"},"modified":"2024-02-13T16:45:31","modified_gmt":"2024-02-13T16:45:31","slug":"historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/?page_id=115","title":{"rendered":"Historie"},"content":{"rendered":"<div id='av_section_1'  class='avia-section av-tmykz-521e3410b32328a48c1a384d2bc61639 main_color avia-section-default avia-no-shadow  avia-builder-el-0  avia-builder-el-no-sibling  avia-bg-style-scroll container_wrap fullsize'  ><div class='container av-section-cont-open' ><main  role=\"main\" itemprop=\"mainContentOfPage\"  class='template-page content  av-content-full alpha units'><div class='post-entry post-entry-type-page post-entry-115'><div class='entry-content-wrapper clearfix'>\n\n<style type=\"text\/css\" data-created_by=\"avia_inline_auto\" id=\"style-css-av-l9srf-726aa043cc12ae1d5b6465b0b3679de3\">\n#top .av-special-heading.av-l9srf-726aa043cc12ae1d5b6465b0b3679de3{\npadding-bottom:10px;\n}\nbody .av-special-heading.av-l9srf-726aa043cc12ae1d5b6465b0b3679de3 .av-special-heading-tag .heading-char{\nfont-size:25px;\n}\n.av-special-heading.av-l9srf-726aa043cc12ae1d5b6465b0b3679de3 .av-subheading{\nfont-size:15px;\n}\n<\/style>\n<div  class='av-special-heading av-l9srf-726aa043cc12ae1d5b6465b0b3679de3 av-special-heading-h1 blockquote modern-quote  avia-builder-el-1  el_before_av_hr  avia-builder-el-first '><h1 class='av-special-heading-tag '  itemprop=\"headline\"  >Historie<\/h1><div class=\"special-heading-border\"><div class=\"special-heading-inner-border\"><\/div><\/div><\/div>\n<div  class='hr av-ctyhn-df855b9383721fa916facbebf58158f3 hr-default  avia-builder-el-2  el_after_av_heading  el_before_av_textblock '><span class='hr-inner '><span class=\"hr-inner-style\"><\/span><\/span><\/div>\n<section  class='av_textblock_section av-8moi3-8427582772bf3bb055f3577ace1f5632 '   itemscope=\"itemscope\" itemtype=\"https:\/\/schema.org\/CreativeWork\" ><div class='avia_textblock'  itemprop=\"text\" ><p><strong>Om oss<\/strong><br \/>\nTo av v\u00e5re nestorer Roar H\u00f8yland, tidligere rektor ved Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole og smykke- og emaljekunstner Grethe Prytz Kittelsen har beskrevet fagomr\u00e5det brukskunst slik:<\/p>\n<blockquote>\n<p>Brukskunst er et begrep. Ordet er skapt i Norge og uttrykker et bestemt syn p\u00e5 det \u00e5 formgi: \u201dpraktisk brukbart og kunstnerisk vakkert\u201d.<\/p>\n<p>Brukskunst har med holdning, kunnskap og kvalitet \u00e5 gj\u00f8re. Det gjelder utformingen av v\u00e5rt menneskeskapte milj\u00f8 og trivselsverdien i v\u00e5re omgivelser.<\/p>\n<p>Brukskunst omfatter enhver materiell frembringelse hvor kunstnerisk-estetiske elementer ved siden av de bruksmessige utgj\u00f8r vesentlige faktorer.<\/p>\n<\/blockquote>\n<p>Dette griper inn i nesten alt vi omgir oss med \u2013 hus, rom, m\u00f8bler, utstyr, kl\u00e6r, bruksting og redskap i v\u00e5re hjem, p\u00e5 v\u00e5re arbeidsplasser og i utemilj\u00f8.<\/p>\n<p><strong>Brukskunstbevegelsen<\/strong><br \/>\nOrdet brukskunst ble allment kjent i landet da Foreningen Brukskunst ble stiftet i 1918. FB var v\u00e5rt svar p\u00e5 den internasjonale bevegelsen som oppsto i kj\u00f8lvannet av den industrielle revolusjon og dens maskinelle masseproduksjon av bruksgjenstander. I flere europeiske land samlet kunstnere, arkitekter, museumsfolk, enkelte produsenter og andre interesserte seg for \u00e5 bist\u00e5 industrien. M\u00e5lsettingen var \u00e5 lage kunstnerisk vakre og praktisk brukbare produkter. Men det vokste ogs\u00e5 frem en interesse blant h\u00e5ndverkere og kunstnere for b\u00e5de \u00e5 formgi og produsere gjenstandene selv.<\/p>\n<p>Hos oss hadde bevegelsen sin blomstringstid p\u00e5 20-30 tallet med h\u00f8ydepunkt i et par ti\u00e5r etter krigen. Da sto vi frem sammen med Danmark, Sverige og Finland og \u201dScandinavien Design\u201d ble et kvalitetsbegrep i den vestlige verden.<\/p>\n<p>Men i en stor bevegelse oppst\u00e5r det alltid undergrupper som samler ut\u00f8vere med samme profesjon. I sin tur har de dannet sine egne, selvstendige grupper. Blant dem er Norske Industridesignere, Norske Interi\u00f8rarkitekter og Norske kunsth\u00e5ndverkere (Nk) som alle var medlemmer av Landsforbundet Norsk Brukskunst som bevegelsen het etter krigen. Nk ble dannet i forbindelse med Kulturmeldingen i 1974 og samlet brukskunstnere som drev egne verksteder og selv sto for hele produksjonen. P\u00e5 den m\u00e5ten fikk de del i de samme statlige st\u00f8tteordninger som billedkunstnere fikk. Etter hvert frigjorde de seg fra brukskunstbegrepet og produktene deres beh\u00f8vde ikke lenger v\u00e6re brukelige. I begynnelsen kalte de seg Norske brukskunstnere, men skiftet navn til Norske kunsth\u00e5ndverkere i tr\u00e5d med sin kunstneriske m\u00e5lsetting.<\/p>\n<p>Det var imidlertid en gruppe brukskunstnere som ikke delte synspunkter med Nk og andre fikk heller ikke adgang siden de var ansatt ved bedrifter som Porsgrunn Porselen og Hadelands Glassverk og hadde fast inntekt. I 1979 nystiftet disse Foreningen Brukskunst for \u00e5 ivareta den hevdvundne brukskunsttradisjonen. Blant dem var Grete Prytz Kittelsen, datter av Jacob Prytz. Han hadde siden stiftelsen i 1918 v\u00e6rt den ledende kraft i bevegelsen, ikke minst takket v\u00e6re sin posisjon som rektor ved Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole.<\/p>\n<p>FB var med i paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst som p\u00e5 slutten av 80-tallet skiftet navn til Landsforbundet Norsk Form. Forbundet samlet b\u00e5de bedrifter og brukskunstnere.<br \/>\nI forbindelse med at det statlige Norsk Form ble opprett i \u201992, ble Landsforbundet lagt ned. Men Norsk Form skulle videref\u00f8re noen av dets m\u00e5lsettinger. De forskjellige organisasjonene som var sprunget ut av Foreningen Brukskunst fikk sete i Norsk Forms r\u00e5d, men det ble lagt ned i 2003.<\/p>\n<p>I 1997 skiftet Foreningen Brukskunst navn og kalte seg Norske Brukskunstnere, men m\u00e5lsettingen er den samme: \u00e5 skape vakre og funksjonelle bruksgjenstander. Medlemsmassen har ogs\u00e5 forandret seg.<\/p>\n<p>Tidligere var det flere som var ansatt som designere ved bedrifter, mens n\u00e5 er s\u00e5 \u00e5 si alle selvstendige ut\u00f8vere som st\u00e5r for hele produksjonen. I tillegg var det i begynnelsen flere interessemedlemmer som st\u00f8ttet foreningen p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Med \u00e5rene er de ogs\u00e5 blitt f\u00e6rre og de som n\u00e5 er det, er ofte selv produserende<\/p>\n<p><strong>Kirkekunstgruppen<\/strong><br \/>\nI I flere \u00e5r har Kirsten Irgens og Ellen Fostvedt st\u00e5tt for ledelsen av gruppen og arrangert \u00e5rlige seminar. Siden de trakk seg fra sine verv i l\u00f8pet av 2004 og 2005, har gruppen ikke v\u00e6rt i virksomhet. Men vi har fortsatt aktive medlemmer som lager kirketekstiler.<\/p>\n<p>Det var\u00a0 NB\u00b4s tidligere leder, tekstilkunstneren Bj\u00f8rg Abrahamsen\u00a0 som startet gruppen i 1986. Hun var med i Den norske Kirkes draktutvalg fra begynnelsen av og i vel 8 \u00e5r. Dermed fikk hun v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 lage retningslinjene som kom i 1984 for den nye prestedrakten og symbolbruken p\u00e5 stola og messehakel, foruten de \u00f8vrige kirketekstilene. Da det ble gitt gr\u00f8nt lys for bruk av syntetiske tekstiler, samlet hun flere av medlemmene til protest og fikk gjort oppmerksom p\u00e5 at vi stod i en tradisjon med bruk av ekte materialer og at landet hadde kirketekstilkunstnere som kunne levere kvalitetsarbeid.<\/p>\n<p>Gjennom \u00e5rene har det v\u00e6rt viktig for oss alle som driver med kirketekstiler \u00e5 kunne utvikle v\u00e5re tradisjoner som en motvekt mot utenlandske produkter. Men kravet om naturfibre alene er blitt moderert. Medlemmene er spredd over hele S\u00f8r-Norge, men har v\u00e6rt samlet til et \u00e5rlig seminar sammen med interessemedlemmer og andre inviterte om aktuelle tema og vurdering av medbrakte arbeider av kolleger og gjestende fagfolk. Gruppens medlemmer har arrangert, og v\u00e6rt med p\u00e5 utstillinger. De har ogs\u00e5 levert tekstiler til flere av landets kirker og domkirkene i Oslo, Hamar og Molde. Dessuten har den arrangert tematurer til Valdres og Telemark i samarbeid med v\u00e5re stedlige medlemmer.<\/p>\n<\/div><\/section>\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-115","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/115","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=115"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/115\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskebrukskunstnere.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=115"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}