At organisasjonen kan skinne enda mer – det er drømmen!

Tove Sand har ledet Norske Brukskunstnere med sikker hånd siden 2014, og ble med i styret i 2013. Hun gikk av på årsmøtet i 2022 etter eget ønske, og ble takket av med en liten tilstelning i verkstedutsalget Bod 21. Vi har tatt en liten prat med Tove som opprinnelig var utdannet apotektekniker og jobbet med det i lang tid før hun bestemte seg for en ny start i livet.

Når ble du utøvende brukskunstner?

Jeg startet opp i 2003 med verksted på Øvre Verket på Ulefoss og drev da med strikking og håndlagde dåpsklær etter å ha tatt ny utdanning i folkekunst. Tradisjonskunst har mange retninger, jeg valgte tekstil. Universitetet i Sør Øst, tidligere Høyskolen i Telemark, har et bredt tilbud som omfattet både tre, metall, tekstil og musikk ved Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk. Det var et slikt sted der studentene måtte bli kastet ut på kvelden fordi alle var så opptatt av det de drev med.

Hva inspirerte deg til å bli brukskunstner?

Det var rett og slett det å lage ting! Det hele startet med apotekkollega Turid som kom med en håndsydd dåpslue på jobb en dag. Den var så vakker og annerledes enn de vi ellers var vant med å se på den tiden. Jeg ville rett og slett lage slike, og bestemte meg for å sette opp eget foretak og prøve noe helt nytt! Etter flere tilnærminger med maskinsøm som ikke fungerte, landet jeg på håndsøm. Jeg forstod det var mye å lære. Etter å ha deltatt på en gave og designmesse med dåpsluene, fikk jeg faktisk en mengde bestillinger som utløste behov for mer tid. Ved en tilfeldighet fikk jeg tak i en flott brosjyre om dette studiet jeg nevnte der nettopp dåpstradisjoner var omtalt – og slik ble veien til fra apotek til student i tradisjonskunst!

Du har tidligere strikket i lang tid også, men så gikk du over til sirkulærdesign og gjenbruker traktorslanger til å lage flotte vesker i gummi. Hvordan oppstod denne ideen?

Jeg holdt til på Øvre Verket og ble der kjent med mange mennesker som førte til at jeg fikk bestillinger på strikk fra butikker slik som Husfliden og andre. Da kom jeg i kontakt med en butikk i Porsgrunn og en tekstildesigner som hadde sin produksjon i Tallin, noe som førte til at jeg av og til hjelp henne i butikken når hun var på reise. På en av reisene hadde hun fått tak i noen kule vesker i gummi som var laget i Finland. Jeg ble kjempebegeistret, og klarte ikke slippe ideen om det var mulig for meg å sette i gang med noe med dette materialet. For å gjøre historien kort, fant jeg det jeg søkte hos Felleskjøpet i Bø og fikk noen prøveslanger av dem. Først prøvede jeg med å sy på maskin, men det feilet. Håndsøm ble løsningen også her, og siden da har det vært laget mange hundre vesker av traktorslanger! Det viste seg å være et ok materiale å jobbe med. Dessverre fikk jeg sykdom som har gjort at jeg ikke kan drive finsøm lengre slik dåpsluene og strikkingen forutsatte, men denne formen for håndsøm kan jeg klare.

Så til perioden med styreverv i Norske Brukskunstnere, tok det all din tid da?

Vel, det gjorde jo ikke det direkte. Jeg fortsatte med produksjonen min, men jeg fikk en del ideer til hva vi kunne gjøre med NB, så tiden som ble benyttet til styrevervet økte vel litt over tid kan du si. Det er ganske mange oppgaver som følger med å drive en organisasjon, slik som å verve medlemmer, få til faglige treff og medlemsaktiviteter ved siden av det rent administrative.

 Hva er du mest fornøyd med når du ser tilbake på de årene du har vært leder?

Det må være de utstillingene vi fikk til, og særlig den store utstillingen i tilknytning til 40-års jubileet da utstillingen «Før(r) og nå – Brukskunstnere 40 år 1979–2019» ble vist i Det Norske Teateret i 2019. Det var et skikkelig løft som vi har veldig usikre på om vi klarte å dra i land. Å se tilbake på at vi faktisk klarte det, er veldig gøy! Arrangementet hang i perioder i en tynn trå under forberedelsene, men det var så viktig å få til en verdig markering av Norske Brukskunstnere. Det at vi også fikk til den trykte jubileumspublikasjonen der mye av historien vår er nedfelt, var viktig nettopp av den grunn.

Hva tenker du blir viktig for NB i de neste 3-5 årene?

Jeg tenker at det blir viktig å skape mer synlighet og at vi trer tydelig fram med vårt formål og vår kjerne. At organisasjonen kan skinne enda mer – det er drømmen! Det er på mange måter blitt lettere å synes for mange nå, mens vi var mer alene om å synes den gang da for 40 år siden. Sterke fagutøvere som vårt æresmedlem Aud Dalseg var med innen utstillingsarkitektur og design. Hun, og flere med henne, gjorde oss synlige på mange arenaer.  Det var alt fra utstillinger, artikler i bladet «Bonytt» og gjesteutstillinger på museer. Vi er der på mange måter nå også, men det gir likesom ikke samme resultat. Nå for tiden må vi vi kjempe mer om oppmerksomhet og på mange fronter, noe som krever mye av organisasjonen.

Men jeg er i god tro, og vi skal fortsette å utvikle oss i det å fremme norsk brukskunst. Tiden spiller på lag også – bevisstheten i samfunnet øker om det å skape gode og varige bruksgjenstander som bidrar til mindre «bruk og kast». For å ta bedre vare på miljøet må vi i større grad resirkulere og gjenbruke materialer på nye og spennende måter, og det kan bli vårt bidrag.

Styret i Norske Brukskunstnere takket av Tove med en markering i Bod21 i høst. Tone Lie overrakte blomster og gavekort på vegne av styret og medlemmene.