Jeg lager øredobber, aller helst superlette!
I dette intervjuet presenterer vi smykkedesigner Elisabeth Mølbach , og hun forteller gjerne om sin pasjon for smykker og brukskunst. Elisabeth sitter også i styret for Norske Brukskunstnere, og er et engasjert medlem.
Jeg har alltid vært glad i tegning og formingsfag, men først ble det musikk på meg, fire år på Norges Musikkhøgskole, og videre en del år som sanger, sangpedagog og kordirigent. Det var absolutt mye som var fint med dette, men jeg savnet å holde på med form og farge!
I voksen alder ble jeg overtalt av en frisør-venn til å gå for kort hår. Jeg hadde hatt halvlangt hår og hull i ørene siden jeg var ti, men stort sett bare brukt et par små gullringer i disse hullene. Med kort hår ble det plutselig veldig stilig med noe som var lenger, som hang og dingla litt. Samtidig la jeg merke til at hull i eldre damers ører ofte var blitt veldig store/lange av å ha hatt for mye FOR tung pynt hengende. Jeg begynte derfor å jakte på virkelig lett ørepynt, som samtidig gjorde litt ut av seg.
Jeg fant en smykkebutikk som hadde veldig mye fint! Dessuten mye som var superlett! Jeg kjøpte to par øredobber, men den generøse innehaveren @Liv Runningen fortalte at jeg også fint kunne lage slikt selv! Hun forklarte meg litt om Cernit (polymerleire), og om hvor jeg kunne få tak i dette. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, gikk sporenstreks igang men å lage øredobber, og fikk full tenning. Jeg var virkelig helfrelst. Dette var rundt 1990.
Hvilke materialer og teknikker benytter du?
Jeg har valgt meg en overskrift for min smykkemaker-virksomhet: Superlette øredobber. Jeg ønsker å lage øresmykker i superlette materialer, og gjerne noen i luftige former, slik at de oppleves litt store uten å være massive. Etter hvert har det blitt til at jeg i all hovedsak benytter materialene sølv, polymerleire, gummi og aluminium: Jeg bruker også litt niob, titan og gull, og dessuten innslag av forskjellige stener og perler. Med disse materialene, kombinert med overflate-dekor av metallfolier, akrylfarger og tusj, er variasjonsmulighetene uendelige!
Materialene styrer til en viss grad hvilke teknikker jeg bruker. Sølvplater kan sages, ut-stanses og preges. Sølvtråder kan rigles, bøyes og sages til ringer, og sølvet kan smis og loddes. Materialene i seg selv kan også utfordre meg til å tenke nytt. Jeg hadde liggende en gammel blonde jeg hadde kjøpt på loppemarked for lenge siden. Denne la jeg oppå en sølvplate og kjørte det stramt gjennom en stål-valse. Slik ble blondemønsteret preget ned i sølvet. Kontrasten mellom det harde metallet og den myke tekstilen appellerte til meg, og denne pregingen er typisk for mange av mine øredobber.
Polymer-leire var det første materialet jeg begynte å lage øredobber av. Leira fås kjøpt under merkenavnene Fimo, Cernit m.fl, og terskelen er lav for å komme i gang. Polymer-leire er en vinyl-leire som kan formes fritt og herdes i vanlig stekovn. Leira kan blandes til alle mulige farger, og formings-mulighetene er uendelige. Jeg designer og tegner ut mine egne utstikker-former, og får dem produsert i Sverige. Jeg dekorerer ofte med metall-folier eller silketrykk med akrylmaling.
Aluminium er veldig godt egnet til øredobber, for det er et superlett metall. Det veier ca en fjerdelel av sølv, så her kan man ha litt størrelse på øredobbene uten at de blir tunge! De jeg bruker er farget med en metode som heter anodisering, som betyr at fargen er festet til aluminiumet ved hjelp av elektrisitet. Og den sitter da mye bedre enn om det var malt eller lakket på.
Hva var det som motiverte deg til å begynne med brukskunst?
Jeg begynte altså å lage øredobber til meg selv. Det var min egen korte hårsveis som var den utløsende faktoren! Men jeg ble skikkelig tent, og klarte ikke stoppe, og opplevde at venner og bekjente likte øredobbene godt og ville at jeg skulle lage til dem også.
På begynnelsen av 1990-tallet sto jeg også et par somre på gata i Spikersuppa og solgte mine selvlagde øredobber. Det var veldig tilfredsstillende at også fremmede ville gå med mine øredobber! Tilfeldigvis fikk jeg omtrent samtidig mulighet til å sette meg på skolebenken igjen, og fikk med meg to årsenheter på Statens Lærerhøgskole i forming. Det stimulerte å utvikle min estetiske sans og til utforsking av enda flere teknikker og materialer.
Senere ble det mange forskjellige kurs for å lære mer, og lære spesifikke teknikker, først et lite kurs i ringteknikker, hvor jeg lærte å lage kongekjede og dronningkjede av sølvringer. En ringteknikk er en måte å sette sammen ringer til brynjer, kjeder/lenker eller smykker av forskjellig slag. Det finnes veldig mange forskjellige ringteknikker, og det er funnet smykker laget i disse teknikkene i oldtidsgraver flere steder i verden. Noen av ringteknikkene, som f.eks. kongekjedet, sies å være flere tusen år gammelt, og man kan godt si at ringteknikkene er en del av menneskenes felles kulturarv.
Videre ble det kurs i grunnleggende smykketeknikker hos Smykkeskolen (http://www.smykkekurs.no/), og kurs i diverse teknikker for øredobber hos Ravstedhus i Drøbak, med kurslærer @ullaronnow . Etter hvert ble det flere kurs, både hos @ullaronnow og andre, og jeg ble også med i en undergruppe av mitt lokale husflidslag (Gamle Oslo Husflidslag), Sølvringen, hvor man holdt på med å lage øredobber og alle mulige smykker i sølv. Sølvringen et nå blitt mitt faste smykkemaker-felleskap, og vi utfordrer oss selv og hverandre til stadig å prøve ut nye materialer og teknikker.
Litt etter litt har jeg tilegnet meg mer kunnskap og erfaring og det er et fantastisk privilegium å være et medlem av Sølvringen! En gjeng flinke og hyggelige folk som raust deler av sin kunnskap!
Hva finner du mest givende i arbeidsprosessen?
Det er så mye. F.eks. at det jeg lager også finnes der dagen etter. Ikke som musikkutøvelse, som bare eksisterer i øyeblikket. Og så farger, da. Farger gir meg glede og energi. Da jeg gikk på formingslærerskolen lærte vi mest om Ittens fargelære som er mye brukt i formingsfag i skoleverket. Men det siste året fikk vi lov til å følge en forelesningsekke om farger på SHKS, Kunst og håndverkskolen, med professor Torger Holstmark, en meget engasjert og fascinerende foreleser! Han var opptatt av Göthes fargelære, og mente at det ikke finnes en fargesirkel, at når man tar fargespekteret (ROGGBIF, Rødt-Orange-Gult-Grønt-Blått-Indigo-Fiolett) som man ser i en regnbue eller gjennom et prisme, så møtes ikke ytterpunktene til en sirkel. Dvs. fiolett (kortbølgede lysbølger) møter ikke rødt (langbølget).
Holstmark snakket mye om denne magiske fargen PURPUR, altså mellom fiolett og rødt, som da ikke finnes i regnbuen, men kun i pigmentblandinger og i naturen, som f.eks. i noen solnedganger. Holstmark skriver fasinerende om fargen purpur i Store Norske Leksikon. Farger er i tillegg til fysikk og kjemi, også følelser og liv. Jeg kan kjenne noen farger og fargekombinasjoner like sterkt i kroppen som jeg kan kjenne musikk. Eller sorg eller forelskelse. For noen mennesker er farger lyd, eller de opplever at lyd har farger. Det er mye morsomt å lese om farger på nettet! Jeg anbefaler denne artikkelen på SNL , også av Holstmark.
Hva håper du for norsk brukskunst framover?
Jeg både håper og tror at norsk brukskunst har en strålende fremtid. Jeg syns jeg ser tegn i tiden på at folk vil ha noe genuint. At folk tør å være unike og ikke følge konstruerte trender.
Kan folk kontakte deg for spørsmål om arbeidene dine?
JA, helst på sms, e-post eller melding! Her får du kontakt med Elisabeth Mølbach. : @oredobben eller emobach@online.no
